Solhjell har tatt til orde for at lærere skal kunne sende elever på gangen. Så fint at noen (les: statsråden) har funnet det nødvendig å gi lærerne noen sanksjonsmuligheter i klasserommet. For nå er det ikke mange muligheter å skryte av!
Før jeg startet på utdannelsen min var jeg fast bestemt på at jeg skulle ta lærerutdannelse ved en av Norges lærerhøyskoler fordi jeg mente at en helhetlig lærerutdannelse med pedagogikk i sentrum ville gjøre meg til en bedre lærer i grunnskolen enn det en universitetsutdannelse ville. Det er kanskje ikke nødvendig å nevne at jeg ikke lenger deler dette synet, i allefall ikke uten en hel rekke forbehold. I løpet av mine 4 år med høyere utdanning, samt ett års videretudanning har følgende aldri stått på min timeplan: hvordan håndtere mobbing og drive forebyggende arbeid, hvordan holde et foreldremøte, hvordan bør en elevsamtale og en konferansetime foregå, hva er prosessen i "systemet" fra bekymring til sak hos barnevernet eller PPT? Og hva er egentlig PPTs ansvar kontra BUPs ansvar? osv. Med andre ord, kullingene mine og jeg hadde minimalt med kjennskap til den v i r k e l i ge skolehverdagen. Det meste er lært underveis og underbygger at mye pedagogikk faktisk er common sense.
Jeg har heller ikke lært noe om lederskap i klasserommet, stemmebruk i klasserommet eller hvordan forebygge disiplinærproblemer i klasserommet. Nå har heller ikke dette vært noe nevneverdig problem i mine timer, men jeg registrerer jo at kolleger kan ha utfordringer i klasser der jeg ikke har det.
Så til poenget; min formelle kompetanse som allmennlærer er faktisk forholdsvis dårlig, min reelle kompetanse desto bedre. Dersom det er trynefaktor og tilfeldigheter som er det styrende for disiplinen i klasserommet er det vel ikke så rart den er lav i norsk skole?
For å bygge en skole med bedre disiplin er det helt nødvendig at lærere har sanksjonsmuligheter, f eks ved å sende elever på gangen dersom de av ulike grunner forstyrrer undervisningen. Da jeg jobbet på mellomtrinnet var det ofte hele timer som gikk med til å ta seg av disiplinærproblemer. Dette må vi kunne unngå. Lærere har i årevis sagt at vi bruker uforholdsmessig mye tid på disiplinering framfor undervisning.
Nå da jeg jobber på en ungdomsskole ser jeg at elevene ofte har med melding selv om de f eks har skulket, eller at elever er hjemme hele dagen fra skolen fordi de har vært hos tannlegen kl 10 på formiddagen, eller legger legetimer til dager med tentamen. Jeg hadde tilogmed en elev som planla å komme ti minutter forsent til eksamen fordi det var da bussen hennes ville komme. Jeg undres over hva elevene lærer av dette. Men så lenge elevene har med seg melding fra en foresatt, er det lite jeg kan gjøre. Utover dette setter jeg mine anmerkninger (som går ut det ene øret og inn det andre hos eleven) og evt. nedsatt karakter i orden eller oppførsel. Men har dette egentlig noen betydning? Så vidt jeg kan skjønne, har dette ingenting å si for en ungdomsskoleelev.
Jeg ønsker meg en skole der elevene ikke bare er høflige og innehar normal folkeskikk, men en skole der både elever, foreldre og lærere erkjenner at læring er så viktig at den skal prioriteres framfor legetimer på tentamensdager, hjemmedag når man har vært hos tannlegen. Det hadde også vært fint om elevene faktisk hadde med seg det urstyret som kreves de enkelte skoledagene f eks. i noen klasser er det heller unntaket enn regelen at de har med seg bøkr, skrivebøker/pC enn at de har det...
Jeg kunne selvsagt komet md en klisje om at det er kunnskap som bygger landet vårt osv, men jeg skal avstå fra det. Jeg nøyer meg med å si at det er fint Solhjell griper tak i disiplinproblemet i norsk skole, men håper også at han faktisk evner å gjøre noe med dette.
Fleksibilitetens forbannelse er kanskje overvunnet
for 9 år siden
