Læreplananalyse og praktisk gjennomføring i klasserommet

Læreplanarbeid er en kompleks aktivitet som kan utføres på mange nivå. For tiden har jeg høy fokus på at årets 10.klasse skal komme seg helskinnet gjennom våren - og mer kompetente enn de var før jul.

Så sitter jeg her da, uke etter uke, og funderer på hvordan i all verden skal jeg klare å få elevene dit hen at de kan

lese og drøfte et representativt utvalg av litteratur fra den engelskspråklige verden
beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk
lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst

Skolen vår er fremdeles i en overgangsfase der målfokuseringen er variabel, og i den aktuelle klassen er de bare kjent med måltenkningen via noen få læreres undervisning. Det betyr at når jeg ønsker tydelig målfokusering, er det en ganske grundig arbeid som må gjøres for å få elevene til å skjønne tankegangen. Nå har jeg prøvd og feilet i mer enn et år, og føler jeg har kommet godt inn i tankegangen og at feilskjærene er færre. Likevel hadde jeg en tragikomisk erkjennelse i går kveld.

Endelig hadde hele teamet kommet seg på kurs sammen. Vurdering for læring stod i fokus. Bare et par dager før har jeg stolt, og ganske så fornøyd med meg selv kurset, vist og fortalt mine kolleger på teamet hvordan jeg tenker i forhold til undervisning. På kurset fokuseres det mye på verbene i kunnskapsløftet og hvordan de skal danne utgangspunkt for kriterier for måloppnåelse, arbeidsmetoder osv. Jeg nikker bekreftende og tenker i mitt stille sinn at jeg har i alle fall mitt på det tørre. Et lynraskt øyeblikk etterpå farer det gjennom hodet mitt "...men den siste temaplanen, den var jo hastverksarbeid..." Etter kurset er det rett hjem for å sjekke, og ganske riktig. Denne er neppe brukbar, hverken for elever, meg selv eller andre. Her er det ikke samsvar mellom kompetansemålene, konkretiseringen eller målkriteriene.

Kvelden gikk i går med på å revidere periodeplanen, slik at den nå ser slik ut. Jeg er fremdeles ikke fornøyd. Jeg tror den er for vanskelig og "ullen" for elever å forholde seg til. Innspill mottas med takk!

Undervisningsopplegget knyttet til dette er jeg derimot fornøyd med. Selv om jeg også opplever at en del elever ikke klarer å forholde seg til målet for den aktuelle uka, jmfr tilbakemeldinger. Opplegget som er vedlagt her er knyttet til kompetansemålet "beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk". Det strekker seg over 5 engelsktimer, og bare deler av det er gjengitt i det vedlagte dokumentet.

Til tross for dette nitidige arbeidet sa elevene i dag bl a: "I don't understand your questions", "can we learn more old - English?", "I learned how complex love can be" - delvis skivebom, delvis misforståelser, delvis for vanskelig lagt fram fra min side og delvis vanskelig for elever å ha fokus på det de faktisk skal lære.

Intensjonene er gode, men implementeringen til praktisk undervisning er sannelig ingen lett vei å gå...

Vurdering

Elever og lærere skal vurdere ganske så systematisk. Fra 1.august 09 trådte ny vurderingsforskrift i kraft og vurderingskriterier skal brukes for hvert kompetansemål i læreplanen. Dette har medført et massivt arbeid i mange skoler, så også hos oss.

For et par uker siden prøvde jeg ut følgende opplegg i 9 klasse, norsk muntlig:

Elevene har i en periode jobbet med å høytlesing av ulike tekster, fra prosa til saktekst. Det har vært veldig spennende og elevene har vært meget engasjerte. Jeg tenkte at dette temaet skal inngå som en del av mappevurdering i norsk muntlig, og ønsket at elevene skulle være med å lage kriterier. Jeg utfordret klassen til å lage kriterier til kompetansemålet formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon.

Elevene myldret først litt gruppevis om hva de mente det var viktig å legge vekt på, før dette ble gjennomgått i plenum. Deretter utformet de kriteriene, som ble seende slik ut: "Lese og tolke"

Jeg synes det viser en reflektert og interessert gjeng. I morgen skal det testes ut i praksis, da de skal legge fram resultatet av et prosjekt.

Så klart Ola kan sendes på gangen!

Solhjell har tatt til orde for at lærere skal kunne sende elever på gangen. Så fint at noen (les: statsråden) har funnet det nødvendig å gi lærerne noen sanksjonsmuligheter i klasserommet. For nå er det ikke mange muligheter å skryte av!

Før jeg startet på utdannelsen min var jeg fast bestemt på at jeg skulle ta lærerutdannelse ved en av Norges lærerhøyskoler fordi jeg mente at en helhetlig lærerutdannelse med pedagogikk i sentrum ville gjøre meg til en bedre lærer i grunnskolen enn det en universitetsutdannelse ville. Det er kanskje ikke nødvendig å nevne at jeg ikke lenger deler dette synet, i allefall ikke uten en hel rekke forbehold. I løpet av mine 4 år med høyere utdanning, samt ett års videretudanning har følgende aldri stått på min timeplan: hvordan håndtere mobbing og drive forebyggende arbeid, hvordan holde et foreldremøte, hvordan bør en elevsamtale og en konferansetime foregå, hva er prosessen i "systemet" fra bekymring til sak hos barnevernet eller PPT? Og hva er egentlig PPTs ansvar kontra BUPs ansvar? osv. Med andre ord, kullingene mine og jeg hadde minimalt med kjennskap til den v i r k e l i ge skolehverdagen. Det meste er lært underveis og underbygger at mye pedagogikk faktisk er common sense.

Jeg har heller ikke lært noe om lederskap i klasserommet, stemmebruk i klasserommet eller hvordan forebygge disiplinærproblemer i klasserommet. Nå har heller ikke dette vært noe nevneverdig problem i mine timer, men jeg registrerer jo at kolleger kan ha utfordringer i klasser der jeg ikke har det.

Så til poenget; min formelle kompetanse som allmennlærer er faktisk forholdsvis dårlig, min reelle kompetanse desto bedre. Dersom det er trynefaktor og tilfeldigheter som er det styrende for disiplinen i klasserommet er det vel ikke så rart den er lav i norsk skole?

For å bygge en skole med bedre disiplin er det helt nødvendig at lærere har sanksjonsmuligheter, f eks ved å sende elever på gangen dersom de av ulike grunner forstyrrer undervisningen. Da jeg jobbet på mellomtrinnet var det ofte hele timer som gikk med til å ta seg av disiplinærproblemer. Dette må vi kunne unngå. Lærere har i årevis sagt at vi bruker uforholdsmessig mye tid på disiplinering framfor undervisning.

Nå da jeg jobber på en ungdomsskole ser jeg at elevene ofte har med melding selv om de f eks har skulket, eller at elever er hjemme hele dagen fra skolen fordi de har vært hos tannlegen kl 10 på formiddagen, eller legger legetimer til dager med tentamen. Jeg hadde tilogmed en elev som planla å komme ti minutter forsent til eksamen fordi det var da bussen hennes ville komme. Jeg undres over hva elevene lærer av dette. Men så lenge elevene har med seg melding fra en foresatt, er det lite jeg kan gjøre. Utover dette setter jeg mine anmerkninger (som går ut det ene øret og inn det andre hos eleven) og evt. nedsatt karakter i orden eller oppførsel. Men har dette egentlig noen betydning? Så vidt jeg kan skjønne, har dette ingenting å si for en ungdomsskoleelev.

Jeg ønsker meg en skole der elevene ikke bare er høflige og innehar normal folkeskikk, men en skole der både elever, foreldre og lærere erkjenner at læring er så viktig at den skal prioriteres framfor legetimer på tentamensdager, hjemmedag når man har vært hos tannlegen. Det hadde også vært fint om elevene faktisk hadde med seg det urstyret som kreves de enkelte skoledagene f eks. i noen klasser er det heller unntaket enn regelen at de har med seg bøkr, skrivebøker/pC enn at de har det...

Jeg kunne selvsagt komet md en klisje om at det er kunnskap som bygger landet vårt osv, men jeg skal avstå fra det. Jeg nøyer meg med å si at det er fint Solhjell griper tak i disiplinproblemet i norsk skole, men håper også at han faktisk evner å gjøre noe med dette.

Ny template

Ville prøve om jeg fikk det til - og det gjorde jeg jo. Riktignok med noen skjønnhetsfeil. Men det finner jeg vel ut av!

Vurdering

Jeg er en ivrig følger av Lektor Aksnes' skoleblogg. Der har jeg funnet masse interesant informasjon og innlegg om vurdering i skolen. Det har igjen resultert i systematisk planlegging av oppgaver til ungdomskoleelevene mine. Elevenes tilbakemelding så lang er at de setter pris på gode og tydelige kriterier. Min utfordring er å lage dem nettopp gode og tydelige!
Et par av mine kolleger har hengt seg med og nå deles vurderingskrieterien og tanker rundt vurderingsarbeidet nesten daglig. Mailer sendes, innlegg skrives - og nå har også min kollega gått til det skritt å opprette en blogg. Først og fremst synes jeg dette er utrolig interessant. Det ha rfått meg til å finne frem div fagbøker, bla i retorikk - for hva er egentlig en god framføring? Og hva skal en legge vekt på når det i kompetansemålene står at eleven skal kunne gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere (fra kompetansemålene etter 10.trinn).

De to oppgavene jeg har gitt ut til henholdsvis 8 og 9 klasse siden sist er et forfatterprosjekt der elevene skal presentere en forfatter og lese noen av tekstene hans, og skriving av en nynorsk fortelling. Jeg opplever nok at vurdringskriteriene ikke er helt gode i begge oppgavene, men det er et forsøk på å konkretisere noe av den prosessen jeg selv er i når det gjelder vurdering. I
Forfatterprosjektet synes jeg det var vanskelig å lage en god oppgave som 8.klasse forstår innholdet i, og som de forstår hva slags typer analyser og tlkninger de bør gjøre. Bakgrunnskunnskapene deres er ikke så store og jeg tror nok at vurderingskriteriene er noe ambisiøse, og utydelige, til tross på et iherdig forsøk på at de ikke skal være det.
I 9.klasse skal de skrive en fortelling på nynorsk. Av ulike grunner har ikke klassen skrevet særlig mye nynorsk før de siste ukene, derfor har jeg ( som er vikar for klassen) jobbet intenst med formaltrening og grammatikk. Nå er tiden inne for en skriftlig oppgave, der rettskriving og riktig grammatikk står sentralt, men jeg ønsker ikke å slippe kriteriene for en god fortelling heller. Vurderingskriteriene er ganske omfattende, men jeg mener at jeg har lykkes bedre her enn i fortellingsoppgaven.

Fristen for begge oppgavene er til påske, så da gjenstår det å se hvordan elevene har forstått oppgavene.

Blogging og selvtillit

Etter noen oppmuntrende samtaler med kolleger og inspirerende lesing i de bloggene jeg følger har jeg bestemt meg for å gi denne bloggen et ordentlig løft. Slevtillitten er ikke helt på topp når det gjelder å blogge min digitale lærerhverdag - eller eventuelt et fravær av sådan. Men jeg bør vel slutte å sammenligne meg med dem som liger en 12-15 hestelengder foran?

Skoleåret 08/09 er ca 3/4 ferdig og jeg er faktisk ganske stolt over hva vi i klassen har fått til så langt:

Fra utgangspunktet 0 (=0 kompetanse innen nedenstående område) har vi nå oppnådd:

• 100% deltagelse på itslearning i klassen
• en kultur for å sjekke meldinger i itslearning flere dager i uka
• et svært oppegående diskusjonsforum der elevene diskuterer læring, læringsstrategier og annet faglig relevant stoff
• alle elevene kan lage en basic ppt-presentasjon
• de fleste elevene kan lage en glogster
• de fleste elevene kan legge inn enkle formler i excel
• mange elever har begynt å finne andre web2.0 - løsninger for å løse faglige problemstillinger
• flere kolleger begynner å bli interessert i hvordan jeg jobber og tenker om digital læring
• jeg holder internkurs i bruk av itslearning
  
• jeg har begynt å følge blogger og lærer nytt hver dag om f eks vurdering, oppgavevinklinger og digital læring

Et ikke så allerverst utgangspunkt for å begyne å dele noen av mine tanker om læring i skolen.

Travelt lærernyttår

Med kontaktlæreransvar for en ungdomsskoleklasse synes jeg ikke web 2.0 er helt enkelt... Det er så mye jeg har lyst til å prøve ut, men opplever så mange begrensninger. I klasseromet dukker det stadig opp elever med nye laptopper, enten fått til jul, kjøpt for oppsparte penger eller som belønning for bra karakterer - mens andre elever knapt får lov til å bevege seg inn i dataverdenen i det hele tatt.

Da er det faktisk ikke helt enkelt å oppmuntre til bruk av web 2.0 løsninger som krever f eks innlogging (jeg vet jo at mange f eks bruker facebook og msn, men det er på privaten. Det er litt annerledes når læreren oppmuntrer til det...). Jeg opplever nok at det er litt nettskrekk blant foreldre, og jeg er usikker på hvordan jeg skal oppmuntre elever og foreldre til trygg bruk av nettet.

Etter noen runder i tenkeboksen i juleferien bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk. nå har elevene to små prosjekter i to ulike fag der produktet kan være en poster fra Glogster. Glogster er presentert og vist, instrukser gitt om at de ikke må oppgi for mange opplysninger om seg selv og at det er lurt å ha en egen e-postadresse til slike innlogginger). Så gjenstår det å se.

Jeg synes jeg kunne ane takknemligheten og inspirasjone komme i øynene deres. Endelig noe spennende, liksom.